Vestlandspartiet Sentrumsalliansen erkjenner at tiden er inne for et vestlandsopprør, og vi stiller oss gjerne i front for dette.
Det flyter en gylden pengestrøm over fjellet fra vest til øst, og vi får bare fagre ord og snorklippere i retur. Nå er det på tide at vi krever mer enn dette, og at landsdelen får den anerkjennelsen den fortjener. Over 70% av verdiskapningen i landet finnes her, og det er disse pengene som danner den mest håndfaste forbindelsen til Hovedstaden, der de renner over høyfjellet. I retur får vi noen og 20 %, noe som medfører krise i helsesektoren, veier med Albaniastandard, og stadige krav til innføring av nye bompengestasjoner og rushtidsavgifter.
Nå hadde dette kanskje ikke dannet grunnlag for et opprør, dersom pengene faktisk ble fordelt på en rettferdig måte over hele landet, men det blir de ikke. For eksempel blir en hordalending verdsatt lavere enn en osloborger, ved at helseforetakene på Vestlandet får overført mindre penger per innbygger enn det de gjør i Oslo. Dette er et velkjent, men tydeligvis uinteressant, problem for våre sentrale folkevalgte. Det blir faktisk ikke sett på som et problem i det hele tatt, og man argumenterer med at Oslo tross alt er hovedstad…
I regjeringen skal man lete både lenge og langt for å finne noen vestlendinger. Majoriteten der tilhører selvsagt østlandseliten, da det åpenbart ville skade riket med for mange provinsielle statsråder.
Jeg viste tidligere i mitt innlegg til at pengestrømmen østover utgjør den mest håndfaste forbindelsen til Hovedstaden, og da sikter jeg selvsagt til veistandarden våre sentrale folkevalgte unner oss.
Her på Vestlandet er vi vel vant med å betale for våre egne veier og infrastruktur. Riktignok drypper gjerne hver 6. krone inn fra staten i prosjektene, men den samme staten trekker umiddelbart inn hver 4. krone i form av avgifter. Dette skaper et netto overskudd, som i sin tur kan bevilges til veiutbygging i sentrale strøk.
Som Siv Jensen nylig uttalte i et akutt anfall av ærlighet ”Vi ønsker å bruke penger på vei der folk bor, og ikke i grisgrendte strøk på Vestlandet”.
Slik sørger de etablerte partier for å holde Vestlandet splittet ved hjelp av ferger og knapt farbare krøtterstier. Var det noen som sa: Splitt og hersk?
Vi i Sentrumsalliansen krever at skjevfordelingen til helseforetakene rettes opp snarest.
Vi krever at regjeringen sender penger til bygging av infrastruktur, i stedet for snorklippere. Vi krever midler til å vedlikeholde våre skoler, og til å drive rus og kriminalitetsforebygging blant våre barn og unge (glemte jeg å nevne at vi ikke fikk en krone til dette da regjeringen i fjor høst drysset flere titalls millioner over Oslo til samme formål?).
Vi krever behandlingsplasser til rusmisbrukere, og innen psykiatrien ( I Hordaland har vi lange ventelister, mens man i Oslo har ledig kapasitet. Tyder dette på en god fordelingspolitikk?).
Men hvordan har sentralmakten klart å få gjennomført en slik konsekvent skjevfordeling av de midler vi her i vest bidrar til fellesskapet med? Hvordan har dette kunnet pågå i år etter år, under ulike regjeringer og stortingsflertall?
Dette skyldes det faktum at vi vestlendinger tåler det meste, så lenge vi får det i små doser. At veiene forfaller litt for hvert år som går, og at flinke helsearbeidere forsvinner ut av sykehusene legger vi ikke så lett merke til i hverdagen.
De dårlige skolene er det først og fremst barna våre som må leve med, og de har som kjent ikke stemmerett…
Men i år er det stortingsvalg, og da får vi en anledning til å la vår stemme bli hørt.
Jeg håper at vi denne gang kan samle oss om å sende et klart og tydelig signal til våre sentrale folkevalgte, ved å stille oss bak kravet om MER TIL VESTLANDET!
Frode Larsen
Stortingskandidat for Sentrumsalliansen